lørdag 6. desember 2014

Blogging faktisk...

er egentlig noe som ville vært helt typisk meg å bli slitsomt opptatt av hvis jeg først begynte... Så derfor har jeg aldri lagd noen blogg. Tro meg: det er ikke fordi jeg ikke har fornuftige saker å fortelle om, neinei. Det har vært selvinnsikten som har holdt meg lang unna. Derfor er det nå både mitt avhengighetsgen og den lave terskelen jeg har for å utlevere meg selv som bekymrer mine nærmeste, med god grunn.

Men for all del, takk for sparket bak! Det trengtes! Jeg regner jo med at bloggen blir helt fantastisk etter at jeg har gjort leksene mine skikkelig, da burde den vel både se bedre ut og inneholde noe mer fornuftig, muligens...

Det (blogging) er et lite steg (?) for mennesket, men et stort sprang for meg, så her kommer, ironisk nok, en sang om Jurij Gagarin (hvem er denne Jurij?) Jeg elsker disse gutta, mitt forbilde på trommer, lærerik og fantastisk konsert. Mattis og jeg er ikke de som vanligvis står på første rad, så da er det jo fint med et bildebevis når det først skjer (hode og briller). PSB er jo fryktelig skikkelige av seg, derfor var forferdelsen stor da jeg i en mail til dem denne uka klarte å skrive "thanks for aswering!" Pinlig...

Ja til folkeopplysning, tversover og dans!

Public Service Broadcasting, Gagarin